Les Imprimés + Support: Sam Eagle

Om Les Imprimés + Support: Sam Eagle

Dørene åpner kl. 20:00. Aldersgrense 18 år. Kun ståplasser. Ledsagerbillett er tilgjengelig for personer med fysiske eller psykiske funksjonshemninger som gjør at man har behov for å ha med seg en assistent. Morten Martens har levd med musikk mesteparten av livet, selv når navnet hans ikke har vært knyttet til den. I over 20 år har den norske produsenten jobbet stille i kulissene, formet andres plater og studert lyd med dyp respekt for form og håndverk. Det er derfor ingen overraskelse at arbeidet hans som Les Imprimés føles fullendt -- resultatet av en sonisk dedikasjon til 50-tallets doo-wop og easy listening, 60- og 70-tallets soul, de myke, fløyelsaktige teksturene fra 80-tallet, og alt-rock-estetikken fra 90- og 2000-tallet. Også hiphop ligger i DNA-et, og trer frem gjennom luftige rytmer, naturlige ufullkommenheter og en beroligende aura. Martens' andre og nye album som Les Imprimés, <>, føles dermed som en oppsummering: en solmettet LP som bærer tyngden av år med absorberte grooves, melodier og emosjonell sannhet -- ærlig og effektivt, samlet uten forutinntatte sjangergrenser. Bevisst løsrevet fra tid, smelter Martens påvirkningene sine sammen til musikk som føles levd i -- nostalgisk, men ikke for mye -- fortsatt tydelig forankret i nåtiden, samtidig som den anerkjenner fortiden. Han spiller inn med tilbakeholdenhet, håndterer nesten alle instrumentene selv, og lener seg på eldre studiopraksiser der konsistens skaper helhet. Du hører det i måten albumet beveger seg som én sammenhengende melodisk tanke, snarere enn en spilleliste. Like varmt, analogt og menneskelig -- ingenting føles forhastet eller pyntet. Som mange i sin generasjon fant Martens veien bakover gjennom sampling, ved å spore rap-plater tilbake til gammel gospel, soul, jazz og funk på vinyl -- musikk som en gang fylte barndomshjemmet hans. Denne følelsen av tilbakevending gjennomsyrer <>, en bevisst plate om livets kompleksitet og lærdommene som følger med. <> sier han. Albumet rommer også mørke under den lyse overflaten, og det er først når du lytter til tekstene at dybden åpenbarer seg. Et godt eksempel er åpningsakkordene i <>, som sakte trer frem og maner frem en type gammel soul man setter på når skyene henger lavt. Går du inn i tematikken, skjønner du at han oppfordrer lytteren til å bevege seg videre fra tidligere traumer. En annen låt, <>, bruker galopperende trommer og svevende gitar til å skape noe dansbart, men teksten handler om forsøket på å tilfredsstille andre -- noe som ikke fungerer, uansett hvor hardt du prøver, og noen ganger er det kanskje du selv som er problemet. Låten peker ikke bare på andre; Martens tar ansvar for egen emosjonell utilgjengelighet. <> reflekterer han. <> Likevel er ikke albumet overdrevent mørkt. Låter som <> og <> utforsker fellesskapet man kan finne i menneskelige relasjoner og i kontakt med naturen. Førstnevnte fremstiller romantikk som overlevelse -- et portrett av to mennesker som navigerer livets uendelige hindringer og velger hverandre igjen og igjen. Sistnevnte fanger delvis den mentale tyngden i småbyisolasjon og ønsket om å forsvinne inn i landskapet, men handler også om å rømme fra egen virkelighet. Albumets avsluttende spor, <>, driver gjennom en mild ro -- inspirert av 50-tallets hawaiiske soul -- samtidig som det bearbeider sorg. <> forklarer Martens. Denne kontrasten definerer mye av albumets emosjonelle kraft, og til slutt speiler <> både LP-ens emosjonelle kurve og Martens' personlige overgang. Selv om Les Imprimés fortsatt er relativt nytt territorium, er dette velfortjente rampelyset et spennende skifte fra anonymitet til sårbarhet. Likevel låter musikken aldri usikker. Den beveger seg med tålmodighet og klarhet, styrt av smak, erfaring og tillit til følelsen. <> handler mindre om reinvensjon enn om ankomst, men om vibrasjonen av en artist som endelig tillater seg selv å bli hørt. For mer informasjon se parkteatret.no