
Bli med pÄ en intens og intim konsertkveld med Mozart og Simon Leduc, nÄr hammerklaversolist Emil Duncumb igjen mÞter Barokkanerne pÄ historiske instrumenter.
Medvirkende
Johannes Pramsohler, kunstnerisk leder
Emil Duncumb, hammerklaversolist
Karolina Radziej, fiolinsolist
Etter fjorÄrets store suksessamarbeid kommer hammerklaver-solist Emil Duncumb tilbake med to klaverkonserter av Mozart.
Hammerklaveret fra Mozarts tid var spesielt. Det var fjĂŠrlett i forhold til nĂ„tidens piano, bĂ„de i vekt og klang. Med et strengespenn pĂ„ bare 400 kilo (i motsetning til nĂ„tidens 22 000!), oppleves klangen som lettbent â som et sprĂ„k der konsonantene veier tyngre enn vokalene. Hammerklaveret kan tegne et helt annet og mer intimt bilde av hva Mozarts konserter kan vĂŠre. Det kommer frem forskjellige nyanser med Ăžyeblikkets improviserte ornamenter og frie sololĂžp!
Og nettopp her er det Emil Duncumbs henrivende virtuositet og musikalske oppfinnsomhet pÄ hammerklaveret man mÞter, mens et lite strykeorkester gir Emil et stort kunstnerisk rom Ä bevege seg inn i. Dette er en klangverden skapt av Mozarts egne instruksjoner til forsiringer og improvisasjoner, slik han i sin tid ga det til sine egne elever. Her finnes bÄde moderne konstruksjoner og Þyeblikkets kreasjoner som preger fremfÞringen. Mozart vekkes til live pÄ en sjelden, intim og slagkraftig mÄte!
Men Mozart var ikke alene. I Paris mĂžtte Mozart-familien en av tidens ledende fiolinister: Simon Leduc. Leopold Mozart roste spillet hans, men i dag er musikken hans nesten forsvunnet fra konsertsalene. Vi henter frem Leducs dramatiske orkestertrio i g-moll og hans sjeldne Sinfonia concertante i G-dur for to fioliner â et verk som synes Ă„ ha levd et usedvanlig stille liv i moderne tid.
Mozart-forbindelse, glemt musikk og 1700-tallsenergi: Her mĂžtes det kjente og det nesten uhĂžrte â i den lette, levende og improvisatoriske klangverdenen musikken opprinnelig ble skapt for.
Program:
Simon Leduc (1742â1777): Orkestertrio i g-moll, op. 2 nr. 2
Wolfgang Amadeus Mozart (1756â1791): Klaverkonsert nr. 13 i C-dur, K. 415
Simon Leduc (1742â1777): Sinfonia concertante i G-dur for to fioliner og strykere
Wolfgang Amadeus Mozart (1756â1791): Klaverkonsert nr. 12 i A-dur, K. 414
Med doktorgrad i historisk informert fremfĂžring fra Royal Academy of Music og en omfattende diskografi som er blitt hyllet av internasjonale kritikere, er fiolinisten Johannes Pramsohler anerkjent som en av de ledende kreftene innen tidligmusikk. Pramsohler er fĂždt i SĂžr-Tyrol og bosatt i Paris, og veksler mellom rollene som kunstnerisk leder for Ensemble Diderot og gjest som bĂ„de solist og dirigent for en rekke ensembler. Som konsertmester har Johannes samarbeidet med Concerto Köln, Le Concert dâAstrĂ©e, EUs barokkorkester og Concerto Melante i Berlinerfilharmoniens tidligmusikkensemble. Han driver ogsĂ„ sitt eget plateselskap, Audax Records, hvor flere av innspillingene har mottatt priser som Diapason d'Or, Preis der deutschen Schallplattenkritik og International Classical Music Awards. Johannes spiller pĂ„ en P. G. Rogeri, bygget i 1713.
Pianist og hammerklaverspiller Emil Duncumb opptrer jevnlig pĂ„ konserter og festivaler over hele Europa. FĂždt i England av kroatisk mor og britisk far, flyttet Emil til Norge som Ă„tteĂ„ring og begynte fire Ă„r senere ved Barratt Due musikkinstitutt. Han har siden studert ved Royal Academy of Music, The Juilliard School og Norges musikkhĂžgskole. Emil er prisvinner i MAFest hammerklaverkonkurransen i Brugge og har mottatt stĂžtte fra Ingar Doblougs stiftelse. Han har en sĂŠrlig forkjĂŠrlighet for kammermusikk og grunnla i 2016 kammergruppen Pocket Sinfonia. Blant hĂžydepunktene er konserter i Wigmore Hall og Kingâs Place i London, samt direktesendinger pĂ„ WDR 3 og BBC Radio 3. I 2022 mottok Emil De Unges Lindemanpris.
Barokkanerne, med sin kunstneriske leder, luttenisten Jadran Duncumb, er Norges ledende barokkensemble. Med en uformell og forfriskende tilnĂŠrming fornyer vi mĂ„ten barokkmusikk framfĂžres og presenteres â alltid med kunstnerisk kvalitet pĂ„ hĂžyeste nivĂ„. Finn ut mer pĂ„ barokkanerne.no.
